Russetiden for meg er over. Jeg har lagt bak meg 3-4 uker med fester, Lite søvn og sitter igjen med kun minnene. Det har vært helt herlig, tid, med opplevelser som jeg aldri kommer til og få oppleve igjen. Men det er greit, for jeg merker på kroppen at det holder og bare være russ engang i livet.
Jeg har vokst på det! Jegh ar kommet sterkere ut av , fordi jeg har klart og mestre ting Som jeg ikke trodde var mulig. Jeg har vokst ikke bare på opplevelsene, men jeg har vokst på erfaringene og respekten som folk har vist meg. Det høres kanskje rart ut, men la meg forklare:
Livet som en muskelsyk tenåring med ønske om å. leve et normalt liv sammen med venner er Ikke det letteste i verden. Jeg bestemte meg tidlig for jeg skulle å være russ sammen med 91 kullet, selv om jeg har fortsatt et år igjen. Derfor begynte jeg og planlegge tidlig. Jeg hadde satt meg et mål, Ingebjørg skal oppleve Tryvann, koste hva det koste vil! Og det kostet. Det kostet meg krefter fra et par ekstra lagre , som jeg sliter nå igjen med i ettertid, men det er verdt det . For jeg har mestret og komme meg til og fra Tryvann i en elektrisk rullestol ikke en, men hele tre ganger. Jeg er stolt over meg selv ! Og jeg har fått respekt for det. Medruss fra hele Norge, som jeg aldri har sett før kom bort til meg på Tryvann, ga meg en klem og sa hvor stolt de var over på jeg faktisk var på Tryvann i rullestol og hadde mitt livs party. Hvor kult er ikke det? Mange var kanskje ikke ved sine fulle fem , men jeg fikk med meg det det og det har økt selvtlliten min.
Jeg var redd , hvem er vel ikke det? Men når ting går såpass bra, så er det vel ingenting som er bedre . Dette har gitt meg mye. Jeg har kommet ut av dette som en mye sterkere person, med Høyere selvtillit, bedre syn på meg selv og jeg er stolt. Jeg er stolt over å sitte i en rullestol. Den er en del av hvem jeg, og hvis du ikke kan respektere det, og ikke kan respektere denne jenta, så fortjener du ikke og ha meg i livet ditt. Også på guttefronten har jeg vokst. Før skammet jeg meg over å kontakte gutter fordi jeg var syk- Jeg var redd for på de ikke ville like meg. Men så etter Tryvann og russetiden innså jeg, hvis ikke gutter kan eller vil date meg på grunn av at jeg har en kronisk sykdom og må bruke hjelpemiddel, går de glipp av et møte med helt herlig jente. For det er jeg faktisk. Jeg er en jente Som er en helt vanlig 18 åring, Som fester, shopper, henger med venner og har det dritkult. Jeg har bare en rullestol på slep. Det er en del av hvem Ingebjørg er, og Ingebjørg er ikke Ingebjørg uten. Så ta det eller la det være … !
Menn russetiden er ikke bare positivt. Faren for at du blir syk er ennå større når du er kronisk syk. Og jeg har greid og bli syk, så i skrivende øyeblikk har jeg nesten Ikke stemme. men jeg er på bedringens vei. Kanskje det er postivit, for da blir jeg Ikke så lei av å høre min egen stemme … ?
Hvertfall Så Har russetiden vært en opplevelse, Jeg har opplevd Tryvann med Italobrothers, jeg har opplevd russens dag på Tusenfryd og gjort russeknuter som har fått folk til å måpe. Jeg har funnet sider ved meg selv, som jeg ikke viste jeg hadde. Jeg har vokst som person, stiftet nye vennskap, og styrket gamle. Blitt mer selvstendig og mer barnslig .. vanskelig og forklare, men jeg lærer mer for hver dag … Gud hvor stolt jeg er av meg selv, for å klare meg selv i russetiden, Men jeg hadde ikke greid det uten venner .. De er det kjæreste jeg har, og de vil jeg aldri miste.
Til: Dere av mine lesere Som er kronisk syke … Vær stolt over den du er. Ikke skam deg over på at du har hjul som bein. Du eier det, Det er en del av den du er. og folk digger deg Som dej Du er .. Vær stolt og hev hodet. Lev hver dag Somdet er din siste, Ikke tenk før du gjør det. bare gjør .. Jeg tar meg som den jeg, og jeg er stolt over å være en rullestolbruker.
Dette gjelder egentlig til alle mennekser. Livet er for kort at detet skal seg være kjedelig .. Gjør ditt liv til det du vil at det skal seg å være!
LEV DET!
Tips oss hvis dette innlegget er upassende
